28 - Sommertid

Lær norsk nå! - En podcast af Marius Stangeland

Kategorier:

Epost: [email protected] Transkripsjon/teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/28-sommertid/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Antall soltimer varierer mye fra vinteren til sommeren her i Norge; det er svært mørkt på vinteren og lyst på sommeren. Nå som det er seinsommer, dersom du hører på denne episoden når den kommer ut, går vi mot høst og kortere dager. Etter hvert nå vil det bli mindre og mindre sollys. I oktober kommer vi til å skru klokka tilbake en time slik at vi får det som heter normaltid igjen. I Norge har vi normaltid på vinteren, men når våren kommer skrur vi klokka fram en time. Det som er klokka tre på vinteren blir da klokka fire på sommeren. Mange andre land i verden har også ulik vintertid og sommerstid, men hvorfor stiller vi klokka egentlig? Sommerstid er nært knyttet til det industrielle samfunn der vi typisk er på jobb fra et tidspunkt og går på et bestemt tidspunkt, for eksempel fra ni til fem. Slik var det ikke før. Før var det langt flere som var bønder. Bønder jobba i større grad i takt med lengden på dagene og årstidene; når man bør plante og høste er gjerne avhengig av sollys, vær og temperatur, og da har klokkeslett mindre å si. Ved den industrielle revolusjonen på 1800-tallet, begynte mange å arbeide i fabrikker der de jobba ved faste tidspunkt hver dag. Sommertid er altså et ganske moderne fenomen. George Hudson fra New Zealand var den første som foreslo at man burde ta i bruk sommertid i 1895. Han ønska å innføre sommertid for å få mer lys etter arbeid på våren og sommeren. Han mente også at mange sov bort mange sollystimer på sommeren ettersom sola stod opp tidligere og tidligere. Hvorfor ikke da flytte klokka fram en time slik at kveldene ble lysere? Det var flere som blei interesserte i sommertid etter at George Hudson hadde kommet med sin ide i 1895. William Willet var en av de som støtta sommertid ettersom han da kunne spille golf lenger på kvelden. Faktisk jobbet Willet for innførelsen av sommertid i Storbritannia fram til han døde i 1915. Likevel var det først under første verdenskrig at hele land begynte å innføre sommertid. Først ute var Tyskland som innførte sommertid  på våren 1916. På dette tidspunktet hadde de allerede kjempa krigen i to år, og kull begynte å bli en sjeldnere ressurs. Mange maskiner, industrier og kjøretøy brukte kull som energikilde under første verdenskrig, i tillegg til at det kunne brukes til opplysning og varme. Når det begynte å bli mangel på kull i Tyskland, innførte man sommertid for å få mer sollys på kvelden. Mange trodde at man slik kunne spare energi ved å få flere soltimer. Storbritannia innførte sommertid bare en måned etter Tyskland. USA endra ikke tida på dette tidspunktet ettersom de ennå ikke var med i krigen; de endra til sommertid i 1918, det siste året av første verdenskrig.