34 - Smerteterskel

Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/34-smerteterskel/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Smerteterskel vil si hvor mye smerte en person tåler. Ulike folk tåler smerte ulikt. Noen tåler mer smerte enn andre. Dette har med hvor høy smerteterskel man har. Noen blir for eksempel helt fra seg dersom de blir stukket av en veps. «Helt fra seg» vil si at man har en svært sterk reaksjon. Veps er et innsekt som er gul og svart og kan fly. De ligner på bier, men er langt mindre nyttige ettersom de ikke lager honning og stikker mer med brodden sin. Noen hopper opp og ned og hyler dersom de blir stukket av en veps, mens andre sitter helt rolige, akkurat som om ingenting har skjedd. Hvorfor har vi ulik smerteterskel? Hva bestemmer smerteterskelen vår? Kan vi påvirke den på noe vis slik at vi tåler mer smerte? Smerte består for det første av en ren biologisk del og for det andre hjernens oppfattelse av smertesignalene. Den biologiske delen er for eksempel smertesignal som blir sendt fra huden til hjernen når man blir stukket av en veps. Disse signalene blir sendt fra stedet man har blitt stukket til hjernen som oppfatter dem og tolker dem. Vår opplevelse av smerten er et resultat av hjernens tolkning av smertesignaler. Selv om smerte kan være veldig ubehagelig, er det en forsvarsmekanisme for å beskytte oss mot skade. For eksempel gjør smertesignaler at vi trekker bort hånda dersom vi tar på en varm stekepanne. Smerten beskytter oss mot mer skade. Likevel hender det at kroppen overreagerer. For eksempel har du sikkert kjent på den brennende følelsen av å spise chili. Chili er ikke farlig for oss, men kroppen overreagerer på et kjemisk stoff i chilien som gjør at det føles ut som om munnen brenner. Sentralnervesystemet, altså nervene og hjernen sammen, er nok det viktigste som bestemmer hvor mye smerte man føler. Hvis man prikker seg selv med en nål på samme sted flere ganger, vil smerte øke i intensitet. De lokale nervene i huden der man prikker med nåla sender de samme signalene. Hjernen tolker dem likevel som verre dersom det skjer på samme sted flere ganger. I tillegg kan smerter andre steder påvirke hvor mye man tåler og føler av smerte. Folk som allerede hadde vondt i kneet hadde mer vondt av nålestikkinga enn de som ikke hadde noe vondt i utgangspunktet. Dersom man har vondt et sted kan man bli overfølsom for smerte. For eksempel rapporterte personer som hadde gjort to operasjoner på kneet sitt større smerter ved andre operasjon enn første. Det gjorde altså mer vondt å operere kneet andre gangen enn første. En av de viktigste faktorene for hvor mye smerte vi tåler er genene våre. Likevel er det store variasjoner i hvor viktig genene er for oppfattelse av smerte. Alle typer smerte er ikke like. Det er forskjell på smerten man får når man skjærer seg med en kniv og på smerten man får av å bade i kaldt vann. Genene spiller en viktig rolle i mange typer smerte, men i varierende grad. I vår respons til kuldesmerte er genene ganske viktige. Genene bestemmer da 60% av vår respons til kuldesmerte. Dette vil si at hvor godt vi tåler smerte er også i stor grad bestemt av andre faktorer enn gener. For eksempel kan smerteterskelen vår endres eller påvirkes dersom vi opplever en kraftig smerteopplevelse, altså noe som gjorde veldig vondt. Dette er spesielt viktig tidlig i livet når man er liten. Sammenhengen man opplever smerte i er også viktig. For eksempel er det veldig vondt å føde et barn. Likevel får man noe positivt ut av smerten, nemlig et nytt familiemedlem! Å brekke et bein, derimot, er bare negativt.