Frida, uansett

«Skammer jeg meg? Er jeg skuffet? Skuffet for å ha fått en sånn unge?» Disse tankene svirrer rundt i hodet til Ole-André Hatlem. Han har nettopp avsluttet en samtale med svigermor på telefonen. Om den vanskelige fødselen. Om den nybakte mammaen Ellen Marie Garåsen. Om deres nyfødte og nydelige lille datter Frida. Som har Down syndrom. Men dette fortalte han ikke til svigermor. Ole trasker rundt og tar en røyk. En til. Og enda en. Det er bedre å si det ansikt til ansikt, tenker Ole. Men likevel føles det som om han har løyet. – Det er et syndrom som vi gjerne kaller «mulighetenes syndrom». Bare gi Frida litt tid. Hun kommer til å begynne å løpe, klatre, rive gardiner og være både blid og sur. Akkurat som andre barn. Men det kan hende at det tar litt lenger tid, forteller vernepleier Ann Mari Haug. Ellen og Ole lytter. De er på et informasjonsmøte på Ullevåll sykehus. Det har gått noen uker siden fødselen. Familien har flyttet hjem igjen. Det har vært bleieskift, amming og skriking. Sånn som forventet. Men fortsatt er det så mange ubesvarte spørsmål. Og bekymringer. Hvordan vil livet være for Frida? Dette er en fortelling om å bli foreldre til et barn med Down syndrom. Om Ellen, Ole og Frida. En dokumentar av Ludvig Løkholm Lewin.